lekse uke 1

Det var en gang i Norge en vill og ung hokatt som hete Fia. Ho bodde i en hule i skogen i nærheten av Drangedal. Ho bodde der med søskena sine og mora. Hver morgen pleide katta og løpe seg en liten runde i skogen. Hun pleide å spurte med de hvite labbene og den lange svarte pelsen blafret i vinden. Hun hadde alltid vært den feige, men snill mot de andre. Hun hadde ingen venner, fordi ho ikke likte og møte nye katter. De var så store skumle og feite her i nærheten. Mora var skogskatt og faren var huskatt så ho var en blandingskatt. Det beste ho og søskena viste det var tørrfor, fordi når mora fødte de på en gammel låve et stykke ifra der hula lå hadde de på gården satt ut tørrfor til de. Fordi de som bodde der hadde kattemat og ingen katt.

Men en dag døde mora, og da måtte de finne mat selv. De andre visste hvordan de skulle få ta i mat men ikke Fia. Da de andre kom hjem med mat spurte ho om ho kunne få litt. Alle sa nei. De hadde ikke lyst til å dele med søstera si. Fia visste ikke hva ho skulle gjøre. Hvis ho ikke fikk mat så kom ho og til å dø. Neste dag bestemte hun seg for å gå til det nærmeste huset, for å se om ho kunne få noe mat der. Men Fia var redd og feig, men ho måtte gjøre det.

Neste dag begynte Fia å gå. Ho gikk og gikk. Det var et stykke til det nærmeste huset. Ho var så sulten og trøtt da ho kom fram til huset. Ho gikk over tonnet og var på vei til døra da ho hørte det begynte å bjeffe nede ved et lite hus.  En dør gikk opp i full fart og en sinna man kom ut. Mannen hadde en hagle i hendene som var ladd. Fia spurtet bort så for hun kunne.

Mora dør

Får ikke tak i mat

Går til et hus

Slem mann med hunder og hagle

Neste hus

Gammal kjerring

Vil ha den

Syk

Gi bort

Liten unge

Glad

Venner katter