mandag 9. januar 2012

lekse uke 2

Fia
Det var en gang i Norge en vill og ung hokatt som hete Fia. Ho bodde i en hule i skogen i nærheten av Drangedal. Ho bodde der med søskena sine og mora. Hver morgen pleide katta og løpe seg en liten runde i skogen. Hun pleide å spurte med de hvite labbene og den lange svarte pelsen blafret i vinden. Hun hadde alltid vært den feige, men snill mot de andre. Hun hadde ingen venner, fordi ho ikke likte og møte nye katter. De var så store skumle og feite her i nærheten. Mora var skogskatt og faren var huskatt så ho var en blandingskatt. Det beste ho og søskena viste det var tørrfor, fordi når mora fødte de på en gammel låve et stykke ifra der hula lå hadde de på gården satt ut tørrfor til de. Fordi de som bodde der hadde kattemat og ingen katt.

Men en dag døde mora, og da måtte de finne mat selv. De andre visste hvordan de skulle få ta i mat men ikke Fia. Da de andre kom hjem med mat spurte ho om ho kunne få litt. Alle sa nei. De hadde ikke lyst til å dele med søstera si. Fia visste ikke hva ho skulle gjøre. Hvis ho ikke fikk mat så kom ho og til å dø. Neste dag bestemte hun seg for å gå til det nærmeste huset, for å se om ho kunne få noe mat der. Men Fia var redd og feig, men ho måtte gjøre det.

Neste dag begynte Fia å gå. Ho gikk og gikk. Det var et stykke til det nærmeste huset. Ho var så sulten og trøtt da ho kom fram til huset. Ho gikk over tonnet og var på vei til døra da ho hørte det begynte å bjeffe nede ved et lite hus.  En dør gikk opp i full fart og en sinna man kom ut. Mannen hadde en hagle i hendene som var ladd.

Fia spurtet bort så for hun kunne og kom seg akkurat unna. Hun var så redd at hun sprang hele veien til neste hus. Huset var lite, gammelt og hvit. Inne i huset bodde det en gammel bestemor som var over 90 år. Hun bodde der alene. Fia sprang så fort at hun ikke så hen hun sprang og sprang rett i den gamle utgangsdøra. Fia slo seg i hode og svimte av.

Hun våknet av at den gamle bestemoren strøyk henne over hode. Fia våknet. Hun lå på den gamle damens fang. Damen satt i den lille stuen sin i gyngestolen og gynget. Fia ble veldig gald i den gamle bestemoren. Hun bodde der hele vinteren og fikk tørrfor av henne vær dag. Den gamle bestemoren var og veldig gald i katta. Hun hadde ikke hatt så mange å prate med, men barnebarnet kom en gang iblant og besøkte henne. Barnebarnet hete Sara og var 4 år gammel. Hun var veldig glad i Fia og bestemoren sin. Vær gang hun var der lekte hun med Fia og det var det morsomste hun visste å besøke bestemoren sin.

En dag da Fia lå på fanget til den gamle damen som strikket, ble hun alvorlig syk. Sykebilen kom og hentet henne. Fia var også med for ambulansesjåførene visste ikke hvor de skulle gjøre va henne. Hun var snart 1 år nå Fia. Barnebarnet kom på sykehuset og besøkte de. Det var ikke lenge igjen for den gamle bestemoren og det siste hun sa til barnebarnet var at hun skulle få Fia og passe godt på henne.

Hjemme hos den lille jenta så fikk Fia en egen liten seng, mat, kos, stell og mye leking hver dag. Men det Fia savnet det var noen kattevenner. Men det bodde ingen katter rundt der som den lille jenta bodde. Men den lille jenta var smart og sjønte at katta var ensom. En dag da ho kom hjem hadde hun med seg en hvit hannkatt som var litt yngre en henne. De ble gode venner alle sammen og Fia var veldig glad for at hun torre å gå til mennesker.



Mora dør
Får ikke tak i mat
Går til et hus
Slem mann med hunder og hagle
Neste hus
Gammal kjerring
Vil ha den
Syk
Gi bort
Liten unge
Glad
Venner katter

fredag 6. januar 2012

lekse uke 1

Det var en gang i Norge en vill og ung hokatt som hete Fia. Ho bodde i en hule i skogen i nærheten av Drangedal. Ho bodde der med søskena sine og mora. Hver morgen pleide katta og løpe seg en liten runde i skogen. Hun pleide å spurte med de hvite labbene og den lange svarte pelsen blafret i vinden. Hun hadde alltid vært den feige, men snill mot de andre. Hun hadde ingen venner, fordi ho ikke likte og møte nye katter. De var så store skumle og feite her i nærheten. Mora var skogskatt og faren var huskatt så ho var en blandingskatt. Det beste ho og søskena viste det var tørrfor, fordi når mora fødte de på en gammel låve et stykke ifra der hula lå hadde de på gården satt ut tørrfor til de. Fordi de som bodde der hadde kattemat og ingen katt.

Men en dag døde mora, og da måtte de finne mat selv. De andre visste hvordan de skulle få ta i mat men ikke Fia. Da de andre kom hjem med mat spurte ho om ho kunne få litt. Alle sa nei. De hadde ikke lyst til å dele med søstera si. Fia visste ikke hva ho skulle gjøre. Hvis ho ikke fikk mat så kom ho og til å dø. Neste dag bestemte hun seg for å gå til det nærmeste huset, for å se om ho kunne få noe mat der. Men Fia var redd og feig, men ho måtte gjøre det.

Neste dag begynte Fia å gå. Ho gikk og gikk. Det var et stykke til det nærmeste huset. Ho var så sulten og trøtt da ho kom fram til huset. Ho gikk over tonnet og var på vei til døra da ho hørte det begynte å bjeffe nede ved et lite hus.  En dør gikk opp i full fart og en sinna man kom ut. Mannen hadde en hagle i hendene som var ladd. Fia spurtet bort så for hun kunne.



Mora dør
Får ikke tak i mat
Går til et hus
Slem mann med hunder og hagle
Neste hus
Gammal kjerring
Vil ha den
Syk
Gi bort
Liten unge
Glad
Venner katter

fredag 16. desember 2011

HESTESKO BRINGER LYKKE!!!!!!

hesteskoen bringer lykke hvis den stå som på bilde! hvis den står den andre veien bringer denULYKKE!!!!!

moro me hest om vintern!!!

noen av det morsomste jeg vet om vinteren er å henge etter hesten på akebrett. det er veldig morsomt. det kan være farlig da hvis man komme inn i beina på hesten!!!!:(  jeg har gjort det mange ganger med nabon oh hesten og ei te. vi pleier å ha to akebrett bak. nabon sitter på hesten å rir og jeg og ei te sitter bak på vært vårt akebrett. vi pleier å gjøre det på jorde utenfor husa våre. jeg har alderi kommet i beina på hesten men da var nære på en gang!!! man kan også stå på ski etter hester. jeg har ikke prøvd det men det ser morsomt ut det å. men det er en risiko med det da!!! men VELDIG MORO!!!

fredag 9. desember 2011

dressurridning

Dressurridning, også kalt kun dressur, er en konkurranseform innenfor hestesporten, hvor hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes. I tillegg bedømmes samspillet mellom hest og rytter samt rytterens holdninger. Det fokuseres på det estetiske i rittet. Øvelsen er en del av den olympiske grenen feltritt.
I dressur kreves full konsentrasjon både av hest og rytter. Hesten skal umiddelbart adlyde de signaler rytteren gir hesten. Signalene rytteren gir til hesten skal være veldig presise og nesten helt usynlige.



REGLER:
Rytteren får dressurprogrammet en tid før stevnet, i motsetning til sprang hvor rytteren først ser banen rett før hun/han skal ri. Det finnes to ulike baner som dressurkonkuranser utføres på:
  • Bane A er 20 meter bred og 60 meter lang.
  • Bane B er 20 meter bred og 40 meter lang.
På en dressurbane er det bokstaver, som hjelper rytteren å vite hvor hun/han skal gjør de ulike øvelsene. På banen er bokstavene A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S, og V, markeret på barrieren, der er også bokstaver inne på selve banen: G, I, X, L og D. Markeringene hjelper til å lokalisere hvor de ulike øvelsene skal utføres.


KLASSER:
I tillegg til klassene som er nevnt nedenfor, finnes det egne klasser for funksjonshemmede (såkalte FH, grad 1-4) og klasser for unghester fra 4 år.
  • LD - Lett D, programmer med betegnelsen LD, er de enkleste dressurprogrammene. De er uten galopp, og er egnet for nybegynnere.
  • LC - Lett C, litt vanskeligere, med galopp.
  • LB - Lett B
  • LA - Lett A
Inneholder:
Enkelt galoppbytte (dvs. bytte via 3-5 steg skritt)
Skjenkelviking

  • MB - Middels B
Inneholder:
Galoppbytte
Travers i trav og galopp
Rygging eller bakdelsvending

  • MA - Middels A
Inneholder:
Galoppbytter i serier på 3 for hver 3. og for hvert 4. galoppsprang
Halvpiruetter
Travers i både trav og galopp

  • Prix St. George
Inneholder:
Samme øvelser som MA
Galoppbytter i serier på 5 for hver 3. og 5 for hvert 4. galoppsprang

  • Intermediaire 1
Inneholder:
Galoppbytter i serier på 5 for hvert 3. galoppsprang og 7 for hvert 2. galoppsprang

  • Intermediaire 2
Inneholder:
Galoppbytter i serier fort hvert 2. og hvert galoppsprang.
Piaffe
Passage
Traers i trav og galopp

  • Grand Prix, internasjonalt nivå.
Inneholder:
Piaffe
Passage
Travers i trav og galopp
Galoppbytter i serier for hvert- og annenhvert galoppsprang. (hhv.15 og 9 stk)



KLÆR:
Under konkurranse skal rytteren bære et bestemt antrekk. Antrekket skal bestå av: Sorte Ridestøvler Sporer- ponnisporer skal ikke være lenger enn 1,5 cm. I øvrige klasser er de valgfri lengde Lyse ridebukser (hvite/kremfargede)- ofte foretrukket med helskinn, da det gir bedre grep i sadelen Hvit skjorte Kalvekryss med nål Ridejakke / Frakk. opp til klasse MA rir man med ridejakke. Fra Ma rir man med frakk. Hjelm / Hatt
I alle klasser der man rir med bislingen Kandar, er det tillatt å ri med hatt.


ALDER:
Rytterene deles inn i nivåer etter alder.
  • Ponni
Rytter er ponnirytter ut det året han/hun fyller 16 år.
  • Junior
Fra det året rytteren fyller 17, og ut det året den fyller 18, er rytteren Junior. Mesterskap arrangeres på MB-nivå, med egne klasser.
  • Ung Rytter (Young Rider)
Fra året rytteren fyller 19, ut året rytteren fyller 21 år. Mesterskapsklasser for Unge ryttere går i klasse Prix St. George og egne Program.
  • Senior
Fra fylte 21 år er rytteren å regne som senior. Mesterskap går på Grand Prix Nivå.
En rytter kan velge å ri klasser for høyere aldersnivåer, slik at en ponnirytter kan konkurrere i Juniorklasser, og en juior i Ung rytter eller Senior klasser. Men det er ikke mulig å konkurrere på lavere aldersnivå.

torsdag 8. desember 2011

hesterasen: Shire

Shirehest er verdens største hesterase som stammer fra den engelske the Great Horse som i sin tur stammet fra de store tunge hestene som ble tatt med til England etter den nordmansk erobringen. Disse stammet i sin tur fra den primitive skogshest. Shire kom til USA på slutten av 1800-tallet.

Bryggeriet Heineken i Amsterdam har en stall med Shirehester som de benytter i PR-øyemed. Shirehestens kraft og uutholdenhet gjør den til en hest som passer best for tunge vogner. Den har dessuten rykte på seg for å ha god helse.
Hodet er mellomstort med en litt konveks neserygg, pannen er bred og øynene store med et fromt uttrykk. Ørene er små og denlange halsen sitter på brede skuldre. Kroppen er kompakt med en bred og sterk rygg og kraftig bakparti.