Fia
Det var en gang i Norge en vill og ung hokatt som hete Fia. Ho bodde i en hule i skogen i nærheten av Drangedal. Ho bodde der med søskena sine og mora. Hver morgen pleide katta og løpe seg en liten runde i skogen. Hun pleide å spurte med de hvite labbene og den lange svarte pelsen blafret i vinden. Hun hadde alltid vært den feige, men snill mot de andre. Hun hadde ingen venner, fordi ho ikke likte og møte nye katter. De var så store skumle og feite her i nærheten. Mora var skogskatt og faren var huskatt så ho var en blandingskatt. Det beste ho og søskena viste det var tørrfor, fordi når mora fødte de på en gammel låve et stykke ifra der hula lå hadde de på gården satt ut tørrfor til de. Fordi de som bodde der hadde kattemat og ingen katt.
Men en dag døde mora, og da måtte de finne mat selv. De andre visste hvordan de skulle få ta i mat men ikke Fia. Da de andre kom hjem med mat spurte ho om ho kunne få litt. Alle sa nei. De hadde ikke lyst til å dele med søstera si. Fia visste ikke hva ho skulle gjøre. Hvis ho ikke fikk mat så kom ho og til å dø. Neste dag bestemte hun seg for å gå til det nærmeste huset, for å se om ho kunne få noe mat der. Men Fia var redd og feig, men ho måtte gjøre det.
Neste dag begynte Fia å gå. Ho gikk og gikk. Det var et stykke til det nærmeste huset. Ho var så sulten og trøtt da ho kom fram til huset. Ho gikk over tonnet og var på vei til døra da ho hørte det begynte å bjeffe nede ved et lite hus. En dør gikk opp i full fart og en sinna man kom ut. Mannen hadde en hagle i hendene som var ladd.
Fia spurtet bort så for hun kunne og kom seg akkurat unna. Hun var så redd at hun sprang hele veien til neste hus. Huset var lite, gammelt og hvit. Inne i huset bodde det en gammel bestemor som var over 90 år. Hun bodde der alene. Fia sprang så fort at hun ikke så hen hun sprang og sprang rett i den gamle utgangsdøra. Fia slo seg i hode og svimte av.
Hun våknet av at den gamle bestemoren strøyk henne over hode. Fia våknet. Hun lå på den gamle damens fang. Damen satt i den lille stuen sin i gyngestolen og gynget. Fia ble veldig gald i den gamle bestemoren. Hun bodde der hele vinteren og fikk tørrfor av henne vær dag. Den gamle bestemoren var og veldig gald i katta. Hun hadde ikke hatt så mange å prate med, men barnebarnet kom en gang iblant og besøkte henne. Barnebarnet hete Sara og var 4 år gammel. Hun var veldig glad i Fia og bestemoren sin. Vær gang hun var der lekte hun med Fia og det var det morsomste hun visste å besøke bestemoren sin.
En dag da Fia lå på fanget til den gamle damen som strikket, ble hun alvorlig syk. Sykebilen kom og hentet henne. Fia var også med for ambulansesjåførene visste ikke hvor de skulle gjøre va henne. Hun var snart 1 år nå Fia. Barnebarnet kom på sykehuset og besøkte de. Det var ikke lenge igjen for den gamle bestemoren og det siste hun sa til barnebarnet var at hun skulle få Fia og passe godt på henne.
Hjemme hos den lille jenta så fikk Fia en egen liten seng, mat, kos, stell og mye leking hver dag. Men det Fia savnet det var noen kattevenner. Men det bodde ingen katter rundt der som den lille jenta bodde. Men den lille jenta var smart og sjønte at katta var ensom. En dag da ho kom hjem hadde hun med seg en hvit hannkatt som var litt yngre en henne. De ble gode venner alle sammen og Fia var veldig glad for at hun torre å gå til mennesker.
Mora dør
Får ikke tak i mat
Går til et hus
Slem mann med hunder og hagle
Neste hus
Gammal kjerring
Vil ha den
Syk
Gi bort
Liten unge
Glad
Venner katter
